mandag 24. oktober 2016

Databasene Web of Science og Scopus

Web of Science

Web of Science er en database som inneholder oversikt over vitenskapelige artikler fra ulike disipliner og fra hele verden. På websiden deres står det at de er den mest pålitelige referanseindeksen som dekker den ledende vitenskapelige litteraturen. Her kan man se utviklingen til alle artiklene ved å følge med på hvor de har blitt sitert. Web of Science bruker global referansenavigasjon. Det vil si at de følger med på siteringsaktiviteten i de mest innflytelsesrike globale og regionale vitenskapelige journaler. Ved å bruke databasen kan følge med på den globale innflytelsen et spesielt verk eller en forfatter har gjennom å følge hvor mange ganger og av hvem den har blitt sitert. Databasen er abonnomentbasert, som betyr at en må betale for å kunne få tilgang til innholdet.

Ved brukergrensesnittet er det mulighet for å refinere hva som skal søkes etter. Øverst og den med sentrale brukerfunksjon er muligheten til å avgrense innenfor hvilket tema artiklene skal omhandle. For eksempel kan en avsette søket til biologi hvis det er det en ønsker artikler om. Det er også videre mulig å refinere søket på flere punkter for å snevre inn søket så mye som mulig. Noen av de mer standard alterternativene som kan brukes er søk etter forfatter, årstall og språk.
Det er også mulighet for å bruke søk som går på hvilken serie teksten tilhører, hvem som har finansiert den, og om teksten er Open Acess eller ikke. Med andre ord er det et stort utvalg med søkermuligheter for å refinere søket så mye så mulig. Grensesnittet er også relativt brukervennlig, hvor det dukker opp ulike alternativer for hva som kan brukes under hver knagg, slik at en for eksempel ikke trenger å skrive forfatteren sitt navn ved søk på teksten. Det er også mulig å analysere det søket en har foretatt. Når en analyserer et søk kan en for eksempel få opp i prosenter hvor mye av hele arkivet på Web of Science en spesifikk forfatter har skrevet. Et slik søk oppgir at Peet har skrevet 20 tekster innenfor informasjonsforskning som utgjør 1.048 % av alle teksten om dette temaet som Web of Science har. Dette kan være et godt verktøy for å analysere resultatet som en før fra et vanlig søk på en rask og effektiv måte.

 Selve artiklene ligger ikke i databasen. Om man vil lese en artikkel må man først velge at man vil ha adgang til hele teksten, for så å bli videresendt til Google Scholar hvor man kan velge å lese teksten på nettet eller laste den ned i PDF-format. Med andre ord er Web of Science først og fremst ment for å informere brukerne om det vitenskapelige materialet som finnes der ute.

 Vi skal her se på en artikkelen "Exploring the effect of individual differences on self-efficacy in getting information" funnet gjennom Web of Science fra september 2016 (originalt utgitt i 2015) skrevet av Yalan Yan, Daochen Zha, An Yan og Qin Zhang. Artikkelen omhandler en studie utført i Kina som omhandler bruk av det digitale bibliotek på universitetene. Det ble lagt vekt på begreper slik som overflod informasjon i dagens digitale samfunn og information literacy for å innlede til selve hovedinnholdet i teksten som omhandler hvordan brukerne ser på sin egen effektivitet når det gjelder å finne informasjon. Brukere av de digitale bibliotekene ble spurt om å vurdere hvor gode de selv mente de var på å navigere seg gjennom overfloden av informasjon som finnes der. De ble bedt om å rangere på en skala fra 1 til 7 hvor enig eller uenige de var i ulike påstander om hvorvidt de var i stand til å finne nyttig informasjon.
Deltakerne ble bedt om å oppgi kjønn, hvilken akademisk disiplin de tilhørte, hvor lenge de hadde studert, samt hvor lenge de hadde brukt det digitale biblioteket. Det som ble funnet var at det ikke var noen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt bedømmelse av egen evne til å finne informasjon. Alle de andre faktorene viste seg derimot å være relevante. Ansatte ved universitetet bedømte sine evner som signifikant bedre enn det master- og doktorstudenter gjorde, mens master- og doktorstudenter igjen bedømte sine evner høyere enn studenter på lavere nivå. Det var også forskjell mellom de ulike disiplinene.

Brukere fra naturvitenskapene er mest selvsikre når det kommer til deres evner til å skaffe informasjon. De følges av brukere fra samfunnsvitenskapelige disipliner. De som er minst selvsikre på sine evner er brukere fra de humanetiske disiplinene. Forskjellen mellom alle tre gruppene ble funnet å være statistisk signifikant. Det siste kriteriet har å gjøre med antall år brukerne har benyttet seg av det digitale biblioteket. De som har brukt det i mer enn fire år er mest sikre på sine evner til å finne informasjon, mens de som har brukt det i mindre enn ett år er minst sikre. Forfatterne foreslår ulike tiltak som bibliotekene kan bruke for å øke kompetansen til de gruppene som mener de er dårligst rustet til å finne frem informasjon. De nevner at det er viktig for brukerne å ha positive erfaringer med mestring når det gjelder informasjonssøk. Derfor er det viktig med oppriktig positiv tilbakemelding.
 Brukerne burde bli instruert til å utføre spesifikke informasjonsaktiviteter for å akkumulere positive opplevelser med søk etter og evaluering av informasjon. I tillegg foreslår de å sette opp ulike kurs for gruppene som er minst rustet for informasjonssøk som også brukere med bedre kunnskaper kan delta på. Grunnen bak dette er at brukere som ser andre lykkes med informasjonssøk får mer tro på at de også kan få det til.


Scopus 

Scopus er den største abstrakt- og siterings- databasen av fagfelle vurdert litteratur: den inkluderer vitenskapelige tidsskrifter, bøker og konferanse rapporter. Man for tilgang ved å betale abonnement. Scopus er utformet for å tjene informasjonsbehovet til forskere, lærere, studenter, administratorer og bibliotekarer.Den har flere titler og forlag enn noen annen A&I (=Abstract and Indexing) database og oppdateres daglig, slik at man kan finne den seneste forskningen innen diverse fagområder. De leverer en omfattende oversikt over verdens forskningsresultater innen naturvitenskap, teknologi,medisin, samfunnsvitenskap og humaniora, Scopus har brukervennlige verktøy for å spore, analysere og visualisere forskningen. Man kan søke med tittel, forfatter, emneord, dokumenttype, forlag ,osv. og begrense det med år , språk og fagområde. Brukergrensesnittet på de to databasene som har blitt brukt ligner meget på hverandre, da begge er ment for å kunne søke i vitenskapelige tekster. En indre forskjell er at Web of Science har litt større muligheter for å snevre in søket i tillegg til en analysefunksjon som tidligere beskrevet.

 Ved bruk av Scopus og dens søkemotor har vi funnet en artikkel som heter «Do We Still Need Reference Services in the Age of Google and Wikipedia?» Oversatt til norsk ville det blitt kalt noe som «Trenger vi fremdeles referanse tilbud i tiden til de store informasjonskildene som Google og Wikipedia?» Artikkelen ble gitt ut den 23. februar 2016. Artikkelen legger vekt på hvordan dagens bibliotekarer tilpasser seg rundt den økende teknologien som kan i tilfeller puttes foran deres yrke. Altså at det er lettere å søke opp en problemstilling på Google eller å søke om spesifikk informasjon på Wikipedia, istedenfor å oppsøke et bibliotek eller en bibliotekar for å få svar. Artikkelen nevner også at det er opp til hvert bibliotek å finne alternative løsninger som hoder tritt med teknologien. I følge artikkelen la American Library Association i 2008, ut statistikk som viste en nedgang på bruk av slike referansetilbud med hele 50% i løpet av 15 år på akademiske biblioteker.

Gjennom artikkelen tas det for seg hvilke muligheter en bibliotekar har til å tilfredsstille brukere med sine tjenester, selv om slike nettbaserte informasjonskilder er lettere å få tak i. Det blir også skrevet at istedenfor å kaste bort bibliotekenes referansetilbud, kunne de gjøre om tilbudene til å bli mer spesifikke. Som avslutning står det skrevet at det er opp til hvert bibliotek om hvordan de skal håndtere den. Dette kommer selvsagt an på antall arbeidere og ressurser. Til slutt hevder artikkelen at bibliotekar ikke trenger uroe seg for fremtiden og at det fremdeles alltid vil være et visst behov etter deres ekspertise.

mandag 17. oktober 2016

Utstillingen "Makt og Magi -Snorre og Ringenes Herre" ved Tromsø Museum

På søndag den 02.10.16 hadde Tromsø Museum åpning på sin nye utstilling «Makt og Magi –Snorre og Ringenes Herre». Denne utstilling blander norrøn mytologi med Tolkien sin Ringenes Herre, med et imponerende resultat.

På åpningsdagen var de gratis inngang for alle besøkende, så folk kunne komme og gå slik de selv ville. Selv om utstillingen ble formelt åpnet klokken ett på ettermiddagen, var det mulighet for å komme tidligere for å se på utstillingen. Primært befant den seg i andre etasje på museet i det første rommet en kommer inn i etter trappene slik at det er vanskelig å unngå. For anledningen var også «vikinghuset», som er et fast innslag på museet blitt tatt i bruk hvor besøkende blant annet kunne lage armbånd.

Utstillingen byr på blant annet illustrasjoner og en eldre utgave av boken Snorre. Både for det eldre og de yngre er det mulighet for prøve ut deler av utstillingen, slik som å sitte på en replika av en kongestol fra vikingtiden og ta på seg en vikinghjelm. Det er også laget et sverd som besøkende kunne løfte og kjenne på. Ute foran museet hadde vikinggruppen Straumeyjar satt opp telt hvor besøkende kunne sette seg og snakke med de som satt der om hvordan blant annet mat ble laget. Like ved siden av var det satt opp flere sandkasser hvor barn og andre kunne prøve seg som arkeologer og grave opp ulike gjenstander. For anledningen stod det en person ved siden av som oppmuntret til å granske de oppgravde gjenstandene og også fortalte litt om dem og deres tilknytning til vikingtida. En gjenstand var blant annet en gaffel av bein. Ved åpningen av utstillingen ble det avhold en liten tale av på en ansatt ved museet og av Per Odd Bakke fra Nasjonalmuseet. Det ble snakket om selve innholdet i «Makt og Magi», og hvordan Tolkien fik inspirasjon fra de norrøne. Videre ble det fortalt om hvordan utstillingen startet, og arbeidet som ble lagt ned i den, spesielt de medvirkende som hadde gjort alt forskingen som gjorde denne vandreutstillingen mulig.

For anledningen ble også den lokale gruppen Straumeyjar takket for deres bidrag til utstillingen, hvor de stilte opp med utkledde medlemmer som gav utstillingen en ekstra dimensjon. Begge talene gav et godt innblikk i kulissene bak «Makt og Magi». Ikke bare ble selve innholdet diskutert, men også hva som faktisk kreves for å sette opp en slik utstilling.

Dette er en midlertidig utstilling, så hvis du har lyst å få den med deg er den åpen fram til den 10. november.For mer informasjon om utstillingen har Nasjonalmuseet en side om utstillingen.

fredag 2. september 2016


En roman som fenger fra første side


Likte du Ikke drep en sangfugl er Barnepiken noe for deg.


Boken omhandler livet til flere svarte hushjelper i Jackson, Mississippi på 60-tallet. I en tid hvor det var et klart raseskille, spesielt i sørstatene, får leseren et innblikk i de mange utfordringene som hushjelpen hadde ovenfor sine hvite fruer.Gjennom en fantastisk skrevet historie blir det skildret ikke bare hvor vanskelig livet kunne være for den svarte minoriteten på denne tiden, men også hvor vanskelig det kunne være for hvite personer som ville forandre på rasepolitikken.
Fortelling blir vist fra de tre hovedpersoner i boken sitt perspektiv. Hushjelpene Aibileen og Minny, og miss Skeeter. Miss Skeeter får i begynnelsen av boken en ide til en bok, hvor hun ønsker å beskrive hvordan livet for de svarte hushjelpene egentlig er. Hun allierer seg med Aibileen for å kunne gjøre denne bokideen til en virkelighet. Begge vet imidlertid at de har mye å tape hvis noen skulle finne ut av hva de holder på med, for miss Skeeter hennes omdømme og for Aibileen jobben, om ikke mer. Gjennom boken får leserne et dypt innblikk i livet og følelsene til hovedpersonene, og hvordan deres liv forandres ikke bare gjennom deres egne handlinger, men også de store omdreiningene som pågikk i det amerikanske samfunnet på 60-tallet. Dette blir vist gjennom miss Skeeter som opplever en stor forandring i sitt sosiale liv på grunn av bokprosjektet, og Minny som blir påvirket av den voksende borgerrettsbevegelsen.
Boken klarer på en fantastisk måte å formidle til leseren hvor nervepirrende og fryktinngytende det er for alle karakerne involvert i bokprosjektet til miss Skeeter og for mye de har å tape skulle de ble oppdaget. På denne måten skapes det en spennende atmosfære hvor leseren aldri kan være helt sikker på om de blir fakket heller ikke. Skrivemåten til forfatteren er upåklagelig, og river med seg leseren inn i historien fra første til siste side.
Denne boken anbefales på det sterkeste for dem som liker fortellinger satt i et historisk perspektiv, men også for alle andre som simpelthen har lyst å lese en god bok hvor man føler at en har lest noe som en vil huske når en er ferdig med den.
For de som ikke er fullt så glad i å lese bøker finnes Barnepiken også som en film som heter The Help.

torsdag 18. august 2016

Dette er et innlegg som omhandler absolutt ingenting.

Alt som blir skrevet her er bare en test. Første registerte boksamling i Norge tilhørte en biskop i Bergen og bestod av rundt 37 bøker. Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana ble opprettet i 1989.